HAGEN PÅ ELVARHEIM del 1
Da vi i 2008 flyttet til Elvarheim i Gudbrandsdalen, ventet en ca 3 mål stor hage på en ny gartner. Hagen hadde ligget brakk i flere år og var begynt å ligne mer en jungel enn en kultivert prydhage.
Ved første øyekast ville mange sagt at det var en idyll, men ved nærmere undersøkelse ville man fort ha funnet ut at ugresset var i ferd med å kvele de par kulturplanter som var igjen. Det fantes brennesler, forvillete bringebærplanter og løvetann i massevis. «Uønskete» vekster overalt!
Fint å se på var de mange store bjørke-, gran- og furutrær, men det var altfor mange av dem.
En mindre del av hagen ligger under vann fordi en liten sidegren til Gudbrandsdalslågen renner gjennom tomten vår.
I vannkanten dannet det seg en nesten ugjennomtrengelig kratt av pil, bjørk og hegg.
Det minst 30 år gamle stakittgjerdet, som fortsatt fantes den gang og som delvis hadde råtnet vekk, var egentlig unødvendig. Derfor fjernet vi det helt.
Det som fantes igjen av nytte- og prydvekster var: 2 peoner, 10-12 rips og solbærbusker, som sagt utallige forvillete bringebærstauder, 5 kirsebærtrær, 2 gamle epletrær, noen syriner, sibirertebusker, 2 rogn, flere gran- og furutrær og…mange svært pene, store og tykke bjørketrær.
Egentlig er det veldig vakkert og koselig med slike gamle og litt forvillete hager. Men…dersom det hele skal gjøre noen annen nytte enn det rent optiske, betyr et sånt utgangspunkt enormt mye arbeid. Men mannen i huset har tatt slike utfordringer i livet tidligere. Vi ville ta denne også. Viljen og tiden var i hvert fall tilstede. Men på papiret og i hode ser alt enklere ut enn det i virkeligheten er. De neste ukene skulle vise hva vi var gode for.
